Vi som programmerer BIFF har sett gjennom mer enn 1500 filmer for å ende opp med under 10 % av dem. Som festivalsjef har jeg ikke sett alle, men her kommer noen anbefalinger. For det første er jeg mest opptatt av dokumentarer, men når jeg ser en spillefilm som engasjerer, er jeg med. Så PRISCILLA forleden og på tross av en bevisst avstandsfortelling fra Sofia Coppolas side, ble jeg gjennomfascinert av hovedrollenes rolletolkninger. Cailee Spaent og Jacob Elordi er begge nydelige, hun som gjennomgår en forvandling fra 14-åring til voksen mor med to unger, han mer Elvis enn Elvis selv!
Celine Song tar likevel førsteplass med hennes PAST LIVES som er årets største opplevelse av en fiksjonsfilm – og det regissert av en debutant fra Sør-Korea! Av vårt lille hovedprogram for fiksjon er HEROIC den jeg kan anbefale siden de øvrige er plukket ut av andre. Nuri Bilge Ceylan er i mine øyne vår tids Andrej Tarkovskij og hans ABOUT DRY GRASSES er et mesterverk, uten tvil. Når det gjelder Propaganda Nights – vårt LHBT-program er jeg veldig glad for at vi til sist fikk FEMME, men filmen er lenge en motsats til propaganda for homofili. Den er problematisk, men også veldig spennende severdig. Og så er jeg veldig glad i FIREWORKS som bare har én sekundliten regisvikt, men er også en veldig severdig mer enn to timers romanse, spesielt for skeive ungdommer. Rykferske ALL OF US STRANGERS er basert på en for oss usannsynlig historie, men minner om Polanskis mesterverk LEIEBOEREN hvor det meste skjer i hodet på hovedpersonen, sterkt spilt av Andrew Scott. Av doku-propaganda-filmer er ANHELL69 en festivalfavoritt verden over, men også den mest eksperimentelle – og TRANSITION er en utrolig historie om en australsk journalist som gjennomgår kjønnsskifte-prosess under innspillingen, men er invitert av Taliban til å beskrive overgangen i Kabul! Det blir fest på Kulturhuset fredag 20. oktober kl 21.30 etter lesbemusikkdokumentaren med Indigo Girls – IT’S ONLY LIFE AFTER ALL. Fri entré – eller skal vi si FRI Entré?
Nå er vi inne i dokumentaranbefalingene. Og her er mange interessante og politisk ladete filmer. PRAYING FOR ARMAGEDDON er allerede utsolgt, men kommer på kino allerede til helgen. THE RISE OF WAGNER må dere selvsagt få med. Regissøren Benoit Bringer vil være tilstede og delta på panelsamtalen onsdag kveld den 25. DEEP RISING tar for seg gruvedrift på havbunnen og her fremstår Norge som et «foregangsland» på lik linje med Kina og Russland ifølge The New York Times. Er vel en grunn til at Norge ikke fikk tale i FN i forhold til klimadebatten og også årsaken til at Gahr Støre blir bedt av mange land om å trekke seg som leder av FNs havpanel. Vi har vårt eget panel siste kveld under BIFF for å snakke nærmere om dette. Oliver Stone taler kjernekraftens sak og det gjør sannelig vi også – lørdag 21. oktober kl. 16.30 etter forestillingen NUCLEAR NOW kl. 14.00. Jeg trekker frem GREEN CITY LIFE og THE FARMER AND THE HIPSTER som to øvrige filmer innen klima og miljø – og jordbruk – dere må få med dere som to sjarmerende og innsiktsfulle dokumentarer. Og for Guds skyld – og din egen – få med deg Errol Morris’ intense og filmklippbelagte intervju med John Le Carré: THE PIGEON TUNNEL! Herlig ping-pong mellom to eksentrikere vi gjerne skulle hatt flere av!
Tor Fosse
Festivalleder, BIFF