Drap, interkjønn og utopisk modernisme i mellomkrigstidens Tsjekkoslovakia
Ved foten av Tatra-fjellene i Tsjekkoslovakia er fabrikkbestyreren Alois i ferd med å bygge en helt ny by for sine ansatte. Året er 1937, og de modernistiske visjonene for fremtiden er optimistiske på grensen til det utopiske. Alois’ kone Helena er gravid med parets første barn, og ser i likhet med sin mann lyst på fremtiden. Men når et dødt spedbarn blir funnet på fabrikkområdet bare dager før selskapets mektige eier skal komme på besøk, slår idyllen sprekker. Politiet rykker umiddelbart inn, men Helena lar seg ikke overbevise av konklusjonene deres og bestemmer seg for å komme til bunns i saken på egen hånd.
WE HAVE NEVER BEEN MODERN er en fascinerende skildring av den sentraleuropeiske fremtidstroen som ble revet bort av andre verdenskrig, men noen nostalgitripp er det ikke snakk om. Regissør Matěj Chlupáček og manusforfatter Miro Šifra pirker nemlig i datidens snevre kjønnsroller så vel som i spørsmål om kjønn som skaper kontroverser den dag i dag, og resultatet er en spennende og stilsikker film som både underholder og utfordrer.