”Velvet Goldmine” er tittelen på en David Bowie-låt som egentlig ble spilt inn til ”Ziggy Stardust”-albumet, men i stedet ble sluppet som B-side på en singel. I Todd Haynes’ film om glamrockens storhetstid på 70-tallet forsøker journalisten Arthur Stuart i 1984 å gjenkalle denne svunne tiden. Hvor ble det egentlig av glamrock-idolet Brian Slade som, etter at stjernen hans begynte å dale og kokain-misbruket eskalerte proporsjonalt, forsvant fra offentlighetens lys? Karakteren Slade er trolig inspirert av Bowie, noe som også gjenspeiler seg i hans androgyne ytre.

Velvet Goldmine er spekket med referanser og sitater, og gir et godt bilde av en tid preget av dop, image og sex. Mye av dialogen er hentet fra Oscar Wildes tekster, og i begynnelsen av filmen får vi faktisk en scene der en ung Wilde hevder at han ønsker å bli pop-idol. Naturlig nok er det mye musikk i filmen, og på samme måte som i eksempelvis Alle sier I love you (1996, Cin v-00) og Moulin Rouge (se egen omtale) skjer det nesten helt i fravær av overdubbing. Jonathan Rhys-Meyers og Ewan McGregor synger sangene selv. Overbevisende er det også.