Dette er estetisk vakkert, samtidig som det innholdsmessig er foruroligende, på kanten til det homofobiske. Det dreier seg om en liten mann ved navn Peppino som er utstopper, og som ansetter den 20 år gamle kelneren Valerio som sin assistent. Et uvanlig forhold utvikler seg dem imellom. På den ene side beundrer Valerio den eldres verdensvante manerer, på den annen side er Peppino smertelig klar over sin egen mangel på et fullverdig følelsesliv, hvor ikke minst kjærlighet er fraværende. Men så kommer en kvinne mellom dem og Peppino blir etter hvert desperat i sin frykt over at han kan komme til å miste samværet med Valerio.

Filmskaper Matteo Garrones fascinasjon for billedkunst skinner tydelig igjennom i de vakre tablåer, og unge Valerio Foglia Manzillo i hovedrollen er et syn for øyet, der han fyller lerretet maksimalt med sin personlige utstråling. Men – som sagt – en problematisk film som det sikkert går an å diskutere i timesvis uten at man blir klok på en bestemt konklusjon.