Seksuell opphisselse kan være utslag av så mangt. Og dokumentarfilmer, for eksempel, er en sveitsisk spesialitet. De kan det der. Etter hvert har det gått opp for oss at Sveits, Østerrike og Norge har mange fellestrekk. Ikke bare fjellene, skisport og snø. Fremmedfrykt, for eksempel, er en fremtredende holdning blant folkeslag som har levd i isolasjon siden de befolket de ugjestmilde områdene de mener de eier. Disse land har som kjent blant annet vært kjennetegnet ved at det ikke er lett å bedrive kommunikasjon geografisk. Og som konsekvens ei heller mellommenneskelig.

TILFELLET PIERCE er, som den østerrikske HUNDEDAGER, en fremstilling av aspekter ved perversjon, slik såkalte normale mennesker, som mener å beherske slik mellommenneskelig kommunikasjon, kaller det. I dette sveitsiske dokumentet TILFELLET PIERCE er det tale om sado-masochisme på et noe mer konkret nivå enn det fiksjonsfilmen HUNDEDAGER tar for seg.
Pierce er en mann rundt tretti som har som formål i livet å smertelig glede andre for på den måten å glede seg selv. Vi vil anta at filmen ikke passer for alle publikummere på BIFF 2002. (Men så er det vel ikke alle som har påtrengende behov for å lytte til Pierce heller). Hans tanker omkring det å være aktør på en annerledes scene enn den de fleste av oss frekventerer, er likevel fascinerende for flere enn de innvidde. Og sett i et noe større perspektiv, skulle det ikke være av veien å gi ham en sjanse, for på den måten kanskje også å forstå noe bedre hva en selv bedriver? Herved er dere advart og samtidig er TILFELLET PIERCE anbefalt, pervers som vi er.