Blake (Colin Firth), en mann i førtiårene, kommer hjem til farens dødsleie. Han tenker tilbake på sin oppvekst og sin familie. Når opplevde han sist faren som den han virkelig var – essensen av ham? Filmen veksler mellom nåtid på slutten av 80-tallet og oppveksten på 50- og 60-tallet. Blake minnes en barndom full av ydmykelser og uten anerkjennelse. Faren er en brautende, manipulerende sjarmør med et oppblåst ego, mens Blake er den følsomme og keitete gutten som prøver å finne sin egen vei.

Rolleprestasjonene er fabelaktige. Colin Firth som den voksne Blake, Matthew Beard som et nytt britisk talent som Blake i tenårene. Men dette er i første rekke Jim Broadbents film. Han tegner et nyansert portrett av et monster av en far, som samtidig er en helt alminnelig mann, med sine styrker og svakheter. TILBAKE TIL YORKSHIRE viser en familie stadig nærmere oppløsningen, og er en allmennmenneskelig fortelling om hvor smertefullt det kan være å leve sammen, og hvor smertefullt det kan være å skilles.