Kostymedrama er på sett og vis blitt mer av et skjellsord med tiden. Episk drama like så. Sannsynligvis fordi det så sjelden blir interessant film ut av det. Og fordi resultatet som oftest ligger milevis fra trendordene “postmoderne“, “nyskapende“ og “fornyende“. DUFTEN AV VÅR er ett av BIFFs bidrag til å rette opp inntrykket. Vi påstår ikke at Filip Bajons film er nyskapende. Langt der i fra. Den føyer seg inn i rekken av episke storverk, med handlingen lagt til fortid og med de tradisjonelle ingredienser av krig, romantikk, svik, hat, maktmisbruk og fornedrelse. Men den beretter en historie vi her i Norge ikke kjenner så mye til, nemlig Polens, og dermed broker av den tidligere østblokkens nære historie. Ved filmens begynnelse befinner vi oss i Baku i Azerbadjan rundt tiden for den russiske revolusjon in 1917. Baku er da et multietnisk konglomerat og vår ’romanhelt’ - den polske Cezary Baryka er en ung mann med mange venner av forskjellig opprinnelse og forelsket i den armenske Aida. De russiske revolusjonære invaderer byen og grusomhetene tar til. Cezary slutter seg til rødegardistene, men han må etterhvert ofre mye for å bli en av dem. Vi følger ham på reisen fra Baku til Moskva og siden til Warshawa, hvor han havner midt i maktens sentrum.