THE SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY er noe så sjeldent som en dokumentarfilm basert på et delvis mumifisert lik av en ukjent person funnet i skogen. Uten faktaopplysninger om likets identitet eller fortid, gjenskaper regissør Peter Liechti dets siste dager som levende ved hjelp av forfatteren Shimada Masahikos novelle "Until I Am a Mummy". Ved hjelp av tvetydige, tidvis nærmest generiske bilder, maner Liechti frem en stemning av selvvalgt undergang – "hovedpersonen" går nemlig frivillig inn i døden ved å sulte seg selv ihjel.

THE SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY er en hypnotisk suggererende og svært fascinerende film som beveger seg i dokumentarens og fiksjonens overlappende blindsoner. Dette er ingen dokumentarfilm i vanlig forstand, men heller ikke noen klassisk mockumentary. Snarere er det en film som tar utgangspunkt i et faktum og deretter forsøker å opplyse uvitenhetens mørke med en mulig forklaring på det sentrale mysteriet. Strengt tatt er spørsmålet om hvilken bås filmen puttes i av mindre betydning, det viktige er at THE SOUND OF INSECTS: RECORD OF A MUMMY er en årets mest originale filmer