Når man hører navnet Peter Greenaway er tall noe av det første som popper opp i hodet. Ikke fordi en av filmene hans har tall i tittelen (8 ½ kvinner), ei heller fordi en av filmene hans heter Drowning By Numbers (1988, Bfk H-98), men rett og slett fordi Greenaway er en kald, beregnende fyr. Han har skapt sin egen nisje med en bemerkelsesverdig besettelse for tall, kald logikk og blindhet overfor ondskap. Greenaway er den voksne utgaven av gutten med bien, barberbladet og syltetøyglasset – han kutter bien omhyggelig opp i små biter og katalogiserer disse i et insektsalbum, men det faller ham ikke inn at bien kan lide under prosessen.

Derfor er The Pillow Book en underlig film i samlingen: Historien om Nagiko som får et nytt symbol malt i ansiktet av faren hver bursdag. Etter at hun har fylt 18 år setter hun seg fore å finne menn hun kan skrive på og vice versa. Til tross for dette er Greenaway fortsatt mer opptatt av teknikk enn av narrativ og karakterutvikling. Ikke så rart dette når han nok en gang har hyrt inn Sacha Vierny, fotograf både på Alain Resnais’ Hiroshima Mon Amour (1959, Cin V-99) og I fjor på Marienbad (1961, Cin H-99) til å gjøre kameraarbeidet.