Kvitsjøen, 1942: Tyske soldater har erobret en sovjetisk slepebåt, og tvinger en ung russisk sjømann til å drepe kapteinen. Deretter flytter vi oss til et kloster på en øy i Kvitsjøen, over tredve år senere, der vi møter en mystisk munk som bor for seg selv – og ikke sammen med de andre munkene på klosteret. Vi får etter hvert forståelsen av at han bærer på en dyster sorg som har gjort ham innesluttet og tilsynelatende mannevond. Men han er også en hellig mann, en som prestene har dyp respekt for – samtidig som de frykter ham.

Pavel Lounguine er en av russisk samtidsfilms store navn. Her har han skapt en "etisk thriller"; han har satt seg fore å si noe om de evige spørsmål – om synd og samvittighet. Selv sier han at vi har mistet kontakten med det viktigste i livet og er altfor opptatt av det materialistiske og at den personlige frihet er blitt altoppslukende. Samtidig leverer Longuine en vakker skildring av en manns samvittighetsnag som ikke har kjent noen grenser – og kanskje har ødelagt et menneske på helt feile premisser.