På en gård på den nederlandske landsbygda lærer en far sine fem musikerbarn å synge opera. Han er enslig forsørger og har tre døtre og to sønner i alderen 13 til 20 år. Hans oppdrag i livet er å få dem lidenskapelig opptatt av opera, en pasjon som må utvikles fra et tidlig stadium i livet. Her møter vi fem unge stemmer med et fyldig repertoar, noe som gjør denne familien temmelig enestående. De spiller hvert sitt instrument – Liza spiller chello, Alain saxofon, Lilli piano, osv.

Vi møter dem alle i skjæringspunktene mellom musikk, privatliv, oppvekst og oppdragelse. Spenningene i hjemmet vokser etterhvert som de nærmer seg opptaksprøve på et konservatorium i Wien. At en av sønnene antyder at han kunne tenke seg å fokuserer mer på judo enn på musikk en stund, er ubegripelig for faren, mens ballett virker å møte mer forståelse. Musikken er et drivende element i filmen, og bygger opp under vakre bilder av landlig idyll. Faren vil helst gi sine barn en oppvekst fri fra det moderne livs luner, men må innse at det er lettere tenkt enn gjort.