Marcuse er motsagt, assimilert og glemt. Marx er blitt sosialdemokrat. Jan Eggum er Jan Eggum, og Jesus er passé. Med mindre man har planer om å sprenge seg selv i luften, ser det mørkt ut for motstanderen av Maskinen. Bill Hicks skjønte dette, og fant en omvei: Kombiner filosofien din med vitser om tissefanter. Da han døde i en alder av 32 år i 1994, hadde han brukt den voksne halvdelen av livet sitt til å formidle følgende enkle paradoks: Du har rett og alle andre tar feil. Samtidig fikk han folk til å le høyt og mye. Han er mest kjent for sine groviser, hvilket er greit nok, om enn noe upresist. Hicks' opptredener var både i form og innhold hemningsløse, tidvis grensesprengende, langt utover det ren banning og prat om kroppsvæske kan oppnå. Han var uten filter og stod utenfor tempelet, en passelig skadeskutt profet for vår tid. Den første helhetlige dokumentaren om mannen gir en god innføring i det som betød noe for Hicks: Latter, kjærlighet og sannhet.