Det første møte med skolen kan være tøft: Laethicia, Sanita, Fuat og Bright er syv år og blir konfrontert med den voksne verden og dens krav til disiplin, orden og prestasjoner. Med kameraet stilt inn i barnehøyde, forsøker THE AMOUNT OF SMALL THINGS å nærme seg barnas perspektiv på skolehverdagen. I pausene mellom timene, leker og ler, mobber og slåss ungene. Det er ille, men verre er det å bevitne den manglende anerkjennelsen læreren møter de unge elevene med. De som ikke presterer blir møtt med irettesettelser og oppgitte blikk og kommentarer. Den tyske skolehverdagen som dokumenteres i denne filmen kan være en viktig påminnelse i den norske debatten om balansen mellom lek og læring i skolen. Da det her til lands ble bestemt at barn skulle begynne på skole det året de fyller seks ble det lagt vekt på at leken skulle stå i fokus og at det skulle være mange førskolelærere på de første tre trinnene. At lek også er læring blir i stor grad oversett i debatten. Når Laethicia blir spurt hvorfor hun ikke liker skolen, svarer hun: ”Fordi jeg ikke får leke med frøken”.