Den snart 60 år gamle filmskaperen Bahman Farmanara er blitt nektet å lage film i sitt hjemland de siste tyve årene. Han kommer sterkt tilbake på den internasjonale filmkunstscenen med denne overraskende usentimentale meditasjonen over døden. Filmen er temmelig selvbiografisk og regissøren spiller selv hovedrollen som filmskaperen Bahman Farjami, som er i ferd med å lage en dokumentarfilm om iranske begravelsesritualer for japansk fjernsyn – etter tyver års taushet. Døden forfølger ham imidlertid på det personlig plan. Flere av hans gode venner dør og han har selv problemer med hjertet. Han oppsøker gravstedet til sin kone og oppdager at hans reserverte plass ved hennes side ikke lenger er ledig. Skjebnens luner leker med ham og han blir fristet til å ta sakene i egne hender – han vil regissere sin egen død. LUKTEN AV KAMFER, EIMEN AV JASMIN er ingen tung film om døden, den er snarere bittersøt, til tider direkte vittig. Men den er først og fremst laget av en klok mann, som reflekterer på intelligent vis om det å være et menneske som har passert middagshøyden i sitt eget liv.