Vi befinner oss i en flyktningeleir på grensen mellom Irak og Tyrkia. Leiren er full av kurdiske familier som har flyktet fra de nærliggende landsbyene. Nå venter de på at troppene fra USA skal komme. Barna får tiden til å gå ved å leke i krigsruinene, og ved å samle sammen ueksploderte landminer som de forsøker å selge videre. Lederen, tenåringen Satellite, forsøker å beskytte de mindre barna, som alle er fysisk eller følelsesmessig skadd av krigens herjinger.

Regissør Ghobadi fikk ideen til SKILPADDER KAN FLY da han var i Bagdad tre måneder etter Saddams fall. I noen uker filmet han hendelsene han observerte der. Da han vendte tilbake til hjemlandet Iran, slo han seg ikke til ro med resultatet. Snart vendte han tilbake til Irak for å lage en spillefilm om alt som hadde gjort inntrykk på ham.

Mens Bush og Saddam hadde vært hovedpersonene i fortellingen om USA og Irak, ble det irakiske folket redusert til statister. I SKILPADDER KAN FLY er det de irakiske foreldreløse barna som står i sentrum, i en fortelling som på samme tid er humoristisk og hjerteskjærende.