Da folkemordet i Rwanda brøt ut i 1994, hadde FN 3000 soldater i landet. Troppenes øverstkommanderende, den kanadiske generalen Roméo Dallaire, ba om minst 2000 til for å forsøke å stagge det sydende opprøret. I stedet fikk han
kuttet styrken til 500 som en konsekvens av at ti av soldatene hans ble drept da de forsvarte landets president. Dallaires stadig mer desperate bønner til FNs sentrale administrasjon bar ingen vei, og styrkene ble stående maktesløse å se på et folkemord der mer enn 800 000 mennesker ble drept på under et år. SHAKE HANDS WITH THE DEVIL – THE JOURNEY OF ROMÉO DALLAIRE gir et deprimerende bilde av mediehverdagen i 1994, som var mer opptatt av å sørge over Kurt Cobains selvmord eller fråtsse i Simpson-saken, enn massedrapene i det strategisk irrelevante, ukjente landet midt i Afrika.

Dallaire har slitt med depresjoner og alkoholisme i årene etter krigshandlingene og skrev i 2004 biografien ”Shake Hands With the Devil” som ren terapi. I dokumentaren SHAKE HANDS WITH THE DEVIL – THE JOURNEY OF ROMÉO DALLAIRE drar generalen tilbake til Rwanda, for å forsøke å gjenfortelle sin rolle i en av de største tragediene i det 20. århundre.