Blant Afrikas antiloper, gnuer, sebraer og sjiraffer, kan man rett som det er få øye på et annet eksotisk dyr. Den vestlige troféjegeren er umiskjennelig der han beveger seg i det namibiske villnisset med geværet hevet. Ledet an av lokale jegere og sporfinnere, er han på utkikk etter nye trofeer å pynte peisestuen sin med. Gjennom skildringer av storviltjakt og intervjuer med tyske og østerrikske troféjegere, byr SAFARI på et innblikk i en hobby som av de aller fleste – men slett ikke alle – anses som moralsk forkastelig.

Sist gang Ulrich Seidl lagde film i Afrika var temaet kvinnelige sexturister i Kenya og resultatet ble spillefilmen PARADIS: KJÆRLIGHET (2012). I hans nye dokumentar er den implisitte kritikken av vestlige mennesker som drar til Afrika for å få utløp for lyster og spenningsbehov, vel så tydelig. Som vanlig har Seidl brukt sin uovertrufne evne til å finne de underligste intervjuobjekter, og gjennom dels hårreisende, dels hysterisk komiske scener, blir vi introdusert for et segment av menneskeheten som ikke later til å ha fått med seg at kolonitiden er over.