Mija er en sør-koreansk kvinne i sekstiårene som bor alene sammen med sitt apatiske tenårige barnebarn Wook, som knapt kan være brydd med å holde øynene åpne dersom det ikke står et fjernsynsapparat foran ham. I det filmen begynner er Mijas største utfordringer i livet poesikurset hun deltar på på det lokale kulturhuset og hennes gryende hang til å glemme ting. Men når det omsider kommer for en dag at Wook og hans klassekamerater har begått en grusom forbrytelse, får den gamle kvinnen andre ting å tenke på.

POESI er en svært langsom og lavmælt film, og tidvis beveger den seg nær klisjeen om handlingsløse asiatiske filmer. Men det er nettopp på grunn av det nedtonede filmspråket at de groteske handlingene og de tidvise glimtene av absurd humor gjør såpass stort inntrykk. For under den rolige overflaten er dette en film spekket med store motsetninger, avskyelige tenåringsforbrytere og en solid dose svart humor.