Den berømte «plasthvalen» åpnet manges øyne for miljøfaren som plast utgjør. Kina er verdens største importør av plastavfall. Nærmere 30 byers økonomi er bygget opp rundt prosesseringen av dette søppelet. Det er på et gjenvinningsanlegg i en av disse byene at vi treffer elleve år gamle Yi-Jie, som arbeider med å samle sammen plastsøppel og dytte det inn i maskiner som skjærer det i biter, smelter det om og omdanner det til nye salgsvarer. Yi-Jie skulle egentlig ha begynt på skolen for lenge siden, men likevel tilbringer hun hver dag vassende rundt i en ørken av plastikk. For som hennes drikkfeldige far Peng sier det: «Det finnes ikke penger, og det finnes ikke noe alternativ.»

Den prisbelønte flue-på-veggen-dokumentaren PLASTIC CHINA er en hjerteskjærende film om livet på nederste trinn av det globaliserte forbrukersamfunnet, som demonstrerer at begjæret etter de nye og glinsende salgsvarene som holder dette maskineriet i gang ikke er noe mindre i Kina enn i det velstående Vesten.