I den lavmælte dokumentarfilmen NORD-KOREA: EN DAG I LIVET har den nederlandske regissøren Pieter Fleury gjort et originalt grep: Heller enn å forsøke å omgå statens rigide mediesensur har han gått med på å la seg kneble, dirigere og sensurere av myndighetene. Resultatet er et bilde av dagens Nord-Korea som mest av alt minner om George Orwells klassiske dystopi "1984".

Vi følger hverdagen til en vanlig familie i hovedstaden Pyongyang. På veggen hjemme henger bilder av Kim Jong Il. Han pryder også fabrikkveggen på morens jobb og veggen i klasserommet hvor sønnen lærer engelsk – i en klasse der ingen vet hva ordet "internett" betyr. På barneskolen lærer datteren at slik en blomst behøver sol for å vokse, behøver hun den store lederens kjærlighet. Vel hjemme forteller bestefar historier fra den triumferende seieren over Amerika, før familien går til ro etter nok en plettfri dag i den polerte superstaten.

Nettopp ved å vise oss bare det regimet vil vise frem, klarer Fleury å tegne et grotesk bilde av dagens situasjon i et av verdens siste totalitære regimer. Det er nøden, elendigheten og manglene vi ikke får se, som gjør NORD-KOREA: EN DAG I LIVET til en sterk opplevelse. Filmen viser et glansbilde så fullkomment fritt for feil og lyter at det faller på sin egen urimelighet.