Stedet er Chile og året er 1988. President Augusto Pinochet har kunngjort at han vil gjennomføre en folkeavstemning om hvorvidt han skal bli sittende i stillingen han har hatt siden 1974, og den unge, fremgangsrike reklamemannen René arbeider med å lage kampanjemateriell for Nei-siden. Ved hjelp av muntre, men likevel alvorspregede plakater, klistremerker og reklamefilmer forsøker René og hans kolleger å påvirke det chilenske folk til å takke nei til ytterligere år med Pinochets diktatur.
NO er basert på virkelige hendelser, og for virkelig å fange tidskoloritten har regissør Pablo Larrain valgt å fotografere filmen med et gammeldags U-matic-kamera. Dermed blir overgangen mellom de dramatiserte sekvensene og det historiske arkivmaterialet nærmest sømløs, hvilket resulterer i en film som er en fascinerende hybrid mellom fiksjon og dokumentar. Dermed får denne dramatiseringen av opptakten til et historisk øyeblikk i chilensk historie et realistisk preg som virkelig griper tak i deg og trekker deg inn i filmen.
PABLO LARRAíN er en regissør fra Chile og sønn av to konservative politikere. Han studerte kommunikasjonsvitenskap ved Universidad de Artes i Santiago og grunnla siden Fabula, et selskap for reklame og audiovisuelle produksjoner. I 2005 regisserte han sin første film, FUGA, etterfulgt av TONY MANERO i 2007 som blant annet ble tildelt prisen for beste film under filmfestivalen i Torino. I 2010 regisserte han POST MORTEM, og i 2012 kunne han lansere sin fjerde spillefilm i rekken, NO.