Bahman Ghobadi har i god geriljafilmtradisjon gått utenom loven og i skjul filmet konserter og øvinger med iranske band som spiller vestlig populærmusikk, noe som er forbudt ved iransk lov. De lyssky bandene må til stadighet bytte lokaler og tider. NO ONE KNOWS ABOUT PERSIAN CATS er klippet sammen som en spennende blanding av dokumentar, fiksjon og musikkvideoer, og følger de faktiske musikkmiljøene i Teheran. En ung jente og en ung gutt har kommet til hovedstaden med et håp om å kunne få med seg andre i et band som sikter mot spillejobb i London. De vil gjerne forlate Iran, men har en utfordrende kamp med papirmøllen i det iranske byråkratiet foran seg.

NO ONE KNOWS . . . er fylt av humor. Man kan ikke annet enn å le av det iranske samfunnets mange absurde sider, selv om det selvsagt finnes en veldig alvorlig undertone av grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Men hovedpersonen møter systemet med glimt i øyet og Ghobadi unngår iransk sensur med et humørfylt og friskt filmspråk fra sitt eksil i Frankrike.