Vi møter Nader og Samin, et sekulært middelklasseektepar i 30-årene, idet de står foran en dommer for å ta ut separasjon. Simin vil forlate hjemlandet, fordi hun ikke vil at hennes datter skal vokse opp under de rådende omstendighetene. Nader vil ikke forlate sin sengeliggende, demente far. Simin flytter inn hos sine foreldre, og Nader hyrer inn en kvinne, Razin, til å ta seg av faren. En dag kommer Nader hjem og finner sin far forlatt og bundet fast i sengen.

Denne iranske filmen er verken polemisk eller poetisk i sin beskrivelse av landet. Med sin håndholdte realisme prøver den å gi en nøktern fremstilling av iranske samfunn med alle sine motsetninger, forhold som vi i Vesten sjelden får et dypt innblikk i. Regissør Farhadis evne til å skildre komplekse mennesker gir oss aldri muligheten til å enkelt sympatisere med eller fordømme en karakter. NADER OG SIMIN – ET BRUDD er det siste eksempelet på iransk filmkunst fra et produksjonsmiljø som møter stadig hardere motstand og dårligere kår fra styresmaktene.