Fjorten år gamle Hayat lever i beskjedne kår i utkanten av Istanbul sammen med sin hardtarbeidende far og sin sengeliggende, lungesyke, kjederøykende bestefar. Den stillfarne tenåringsjenta tilbringer sine dager med å vokse opp uten å gjøre mer ut av seg enn strengt tatt nødvendig. Men i en verden hvor fattigdom, klasseskiller, tradisjonelle kjønnsrollemønstre og generell motvilje utgjør de eneste faste rammene, er ikke dette oppskriften på et lykkelig liv.

MY ONLY SUNSHINE skildrer et utskudd som lever i utskuddenes verden. Filmen skildrer en side av Istanbul og Tyrkia som vi sjelden ser på film – først og fremst fordi den ikke passer til de sjablongmessige klisjeene om Tyrkia. Dette er ikke den myldrende smeltedigelen hvor øst og vest møtes som vi kjenner fra alskens romantiserende skildringer opp gjennom årene, dette er en verden hvor det bor ekte mennesker med ekte problemer. Men MY ONLY SUNSHINE er også noe langt mer enn en programmessig lidelsesskildring fra det moderne Europas bakgård. Regissør Reha Erdem har laget en film som på forbilledlig vis skildrer et stykke dagsaktuell virkelighet i et filmspråk som både er ambisiøst, nyskapende og tidvis forførende vakkert.