François Mitterands historie er full av motsetninger. Den tidligere franske presidenten gikk fra å spille ekstrem høyreving i fascistiske organisasjoner på 30-tallet, til å bli den siste store sosialistiske lederen i Frankrike. Han gikk fra å være et barn av arbeiderklassen, til å bli en champagneslurpende herre, med beskyldninger om korrupsjon haglende etter seg. Hva skapte disse endringene? Og hvordan ønsket Mitterand bli husket?

THE LAST MITTERAND tar utgangspunkt i statslederens egne memoarer, som knyttes sammen med en ung journalists forestilte møte med presidenten. Mitterand har kreft og nærmer seg døden. Han forbarmer seg over sin unge motspiller og forsøker å overføre sin kunnskap til ham. THE LAST MITTERAND er like mye en studie i universelle temaer som dødelighet, ungdom, idealisme, kjærlighet og hat, som den er et portrett av en avgått statsmann. Regissør Robert Guédiguian har alltid vært opptatt av å formidle de følelsesmessige sidene ved historiene han forteller, og THE LAST MITTERAND er intet unntak. For eksempel når Mitterand, glimrende tolket av Michel Bouquet, gir journalisten Antoine sin siste kommando: – Si til dem at jeg ikke er en djevel.