Når denne dokumentarfilmen om Metallica tar til, er bandet i alvorlig trøbbel. Bassgitaristen Jason Newsted har sluttet etter å ha fått en psykisk knekk. Han følte at han aldri helt ble godtatt som annet enn "den nye bassisten". Så er det konflikten rundt Napster og trommis Lars Ulrichs korstog mot illegal nedlasting av musikken, noe som har fått ham på kant med ihuga Metallica-fans. Og så er de rett og slett litt i utakt med seg selv, de finner ikke helt tonen i arbeidet med et nytt album. Men som Kirk Hammet sier; "Terapien reddet oss - og det er jævlig lite metal, altså!"

Det oppsiktsvekkende med METALLICA: SOME KIND OF MONSTER er at filmskaperne har fått fritt spillerom backstage og at bandmedlemmene har pålagt seg selv ikke å sensurere noen ting. Det er oppsiktsvekkende fordi vi lever i en tid da alt blir styrt av managements, agenter og mediestrateger, og hvor fasade og image er viktig å holde intakt. Slik sett passer Metallica-filmen godt inn i BIFFs og BergArts profilering av årets tematikk, nemlig ytringsfrihetens kår i media.