MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN skildrer livene til tre menn som har det til felles at de alle arbeider i området rundt bosporosbroen i Tyrkias største by, Istanbul. Unge, ubemidlede Fikret selger blomster på motorveien – til tross for at det er ulovlig. Politimannen Murat tilbringer mesteparten av tiden sin med nettdating, mens drosjesjåføren Umut er på jakt etter en ny og større leilighet som kan tilfredsstille konens drøm om det perfekte hjem.

MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN var i utgangspunktet planlagt å være en dokumentarfilm. To av hovedpersonene spiller seg selv, mens tredjemann er en profesjonell skuespiller som gestalter en fiktiv rolle – uten at vi her skal røpe hvem det er som gjør hva. Men nettopp dette at filmen utgjør et slags skjæringspunkt mellom fakta og fiksjon, gir MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN en nerve og umiddelbarhet som er sjelden kost på film. Faktisk er det mulig å trekke en parallel til den nye bølgen av svenske filmer som produseres i og rundt Gøteborg – som MAN TENKER SITT som du også kan se på årets festival. MENNENE PÅ BOSPOROSBROEN er dog på alle måter en utpreget tyrkisk affære og en bekreftelse på at det i alle fall for øyeblikket er i Tyrkia det skjer.