Cate Blanchett er en skuespiller som konsekvent leverer rolletolkninger av såpass høy kvalitet at det er lett å ta henne for gitt. I Julian Rosenfeldts MANIFESTO spiller den australske nasjonalskatten intet mindre enn 13 roller, i en film bygget opp rundt deklamasjonen av innflytelsesrike politiske og kunstneriske manifester. Her finner vi alt fra Marx og Engels’ kommunistiske manifest til programerklæringer for kunstneriske bevegelser som dadaismen, futurismen og Lars von Triers Dogme 95.

MANIFESTO startet som en kunstinstallasjon, men det er på kinolerretet Blanchetts unike talent og karisma virkelig kommer til sin rett. For hvert manifest ikler hun seg en ny rolle, og hopper uanstrengt mellom aksenter, kjønn og aldersgrupper. I denne smarte, lekne og underholdende formøvelsen møter vi Blanchett som sørgende enke, aldrende uteligger, tilkneppet husmor og temperamentsfull russisk koreograf – blant annet. Dette er en usedvanlig leken og overskuddspreget film – for ikke å si en maktdemonstrasjon fra en av våre store nålevende skuespillere.