Dommeren Jeanne Charmant-Killman etterforsker en korrupsjonsskandale i et stort selskap. Etter å ha avhørt en person fra toppledelsen, forstår hun snart at saken har forgreininger helt til myndighetene og deres forbindelser utenlands.
I anledning MAKTENS IRRGANGER har regissør Claude Chabrol sagt: ”Når en film åpner med å si at den ikke har noe med virkelige personer å gjøre, har den nettopp det.” Filmen har fått mye forhåndsomtale fordi den er inspirert av Eva Joly, den norsk-franske dommeren som gjennom en periode på sju år avdekket et nett av korrupsjon i det franske oljeselskapet ELF. Filmen handler både om Charmant-Killmans etterforskning av saken, og om hvordan hennes personlige liv påvirkes av prosessen. Det sentrale temaet er makt: hvordan den misbrukes av store selskaper, og hvilken effekt den har i et rettssystem der samme person fungerer som både etterforsker og dommer.
"Ingen dokumentar, men en komisk thriller om skandaler i politikken og finanslivet”, skrev Aftenpostens Per Haddal om MAKTENS IRRGANGER etter premieren under årets Berlin-festival.
Claude Chabrol ble født i 1930 i Paris, der han studerte litteratur og arbeidet for filmtidsskriftet Cahiers du Cinéma fra 1953 til 1957. Chabrol regidebuterte i 1958 med nybølgeverket LE BEAU SERGE og mottok Gullbjørnen i Berlin i 1959 for LES COUSINS. Han har laget en rekke thrillere som retter et kritisk blikk på den franske middelklassen. MAKTENS IRRGANGER, hans 55. spillefilm, er hans sjuende samarbeid med Isabelle Huppert, etter VIOLETTE NOZIÉRE (1978), STORY OF WOMEN (1988), MADAME BOVARY (1991), THE CEREMONY (1995), RIEN NE VA PLUS (1997) og MERCI POUR LE CHOCOLAT (2000).