I 1994 startet et gratis læringsprogram for showdans ved flere av New Yorks barneskoler. Ti år senere har programmet vokst til å inkludere 60 skoler. MAD HOT BALLROOM følger barna ved tre av skolene, fra de første flaue dansestegene, til en stor konkurranse ti uker senere. Barna kommer hovedsaklig fra fattige deler av New York. Den sosiale situasjonen barna lever i, skinner gjennom ved barnas og lærernes kommentarer underveis, for eksempel når en jente sier at hun håper kjæresten hun en gang får er danser i steden for doplanger, eller når en lærer sier at noen av barna sannsynligvis går en kriminell løpebane i møte. MAD HOT BALLROOM velger likevel å fokusere mest på håpet og gleden forbundet med dansen, og filmen har en gjennomgående lystig tone. Kanskje redder dansetrinnene noen fra å trå feil senere i livet, og kanskje blir ikke guttene gangstere, men gentlemen.

MAD HOT BALLROOM drar veksler på vellykkede og varme dokumentarer som SPELLBOUND og Å VÆRE OG HA, og står som en hyllest til viljen til å lære og lekenheten som preger barndommen.