En surfende alenefar på Hawaii, en nyforelsket stripper i Alaska og en splittet musikerfamilie i New York utgjør persongalleriet i den originale og nærmest uklassifiserbare LOVETRUE. De siste årene er det blitt stadig vanligere å blande elementer fra dokumentar- og fiksjonsfilm, men få filmskapere gjør dette med et like fascinerende resultat som Alma Har'el. I sin andre langfilm blander regissøren nemlig observerende dokumentaropptak med iscenesatte sekvenser hvor subjektene går i dialog med skuespillere som spiller dem selv på ulike tidspunkt i livene deres.

Dette grepet gjør ikke bare Har'el i stand til å utforske kjærligheten fra utradisjonelle innfallsvinkler, det har tilsynelatende også en terapeutisk effekt på hovedpersonene, hvilket i tur bidrar til å forme filmen. For publikums del resulterer det i et poetisk filmspråk som opphever skillet mellom fakta og fiksjon, hukommelse og virkelighet, og forholder seg til minner og følelser på en måte som speiler menneskehjernens uransakelige veier.