Ljudmila Ignatenko var 23 år gammel da hennes mann i 1986 ble sendt som en av de første til å ta seg inn på katastrofeområdet ved Tsjernobyl-anlegget. Hun forteller: "Det slo oss ikke at noe ille skulle skje, tvert imot var vi fylt av gode og lykkelige tanker. Vi ønsket å leve, vi ønsket å fly, vi ønsket oss barn.. Senere prøvde de å overbevise meg om jeg skulle holde meg unna og ikke gå nær ham. Men jeg visste jeg ikke kunne la være å sitte ved hans sykeleie. Jeg fødte siden en jente, som fikk navnet Natasha. Men det var ikke meningen at hun skulle leve, og hun døde etter fem dager. Legen fortalte meg at hun hadde reddet meg. All radiokativiteten jeg hadde pustet inn fra min mann hadde hun tatt opp i seg."

Den svenske regissøren Gunnar Bergdahl sier at filmen tar for seg kjærlighet og minner, og om hvordan fortiden alltid er tilstede i livet i nåtid. LJUDMILAS STEMME vises sammen med Bergdahls kortfilm TYSTNADENS RÖST, med Lena Endre i hovedrollen.