I LEVE KJÆRLIGHETEN følger vi tre karakterer som benytter den samme tomme leiligheten. May Lin er en tiltrekkende eiendomsmegler i slutten av 30-årene, som treffer den eplekjekke gateselgeren Ahjung. De møtes uten å veksle et ord for å ha sex, og benytter en av leilighetene hun skal selge som møteplass. Den tredje karakteren er outsideren Hsiaokang, som er deprimert og på randen av selvmord, etter å ha brutt med sin familie. Han er forelsket i Ahjung, men tør ikke utrykke det. I stedet låser han seg inn i leiligheten med en nøkkel han har stjålet, for å spionere på paret når de har sex.

Det er et dystert bilde av dagens Taiwan som møter oss i Mingliangs andre spillefilm. Regissøren fanger den drømmeaktige følelsen av uro og ensomhet i et landskap av skyskrapere og fabrikker. Filmen har øyeblikk av munterhet, men den endelige følelsen man sitter igjen med er frykten for at vi bare er spøkelser som tar opp plass blant all betongen. Mingliang lar karakterene bevege seg uvitende om de andres nærhet, og det er med spenning vi følger med på om de vil komme inn i hverandres liv.

Hsiaokang spilles av Mingliangs faste hovedrolleinnhaver Lee Kangsheng. I denne filmen spiller han den samme sjenerte gutten som i Mingliangs første film NEONGUDENS REBELLER (1992). Ensomheten er alltid tungt tilstede i Mingliangs filmer, og Kangsheng har en fantastisk evne til å formidle ensomhetsfølelse uten å si et ord. Selv om Hsiaokang er desperat etter intimitet, er han ute av stand til å ta kontakt med et annet menneske. Også kontakten mellom Ahjung og May Lin er distansert og uten kjærlighet.

LEVE KJÆRLIGHETEN er en direkte oversettelse av filmens taiwanske tittel. Mingliang bruker kanskje tittelen ironisk, men han makter å få oss til å bry oss om den keitete Hsiaokang, noe som kan tyde på et snev av optimisme bak all isolasjonen og følelseskulden. Alle trenger noen å elske, og kanskje er det håp også for Hsiaokang.

LEVE KJÆRLIGHETEN vant Gulløven i Venezia i 1994 og var et viktig gjennombrudd for Tsai Mingliang.