Et langvarig alkoholmisbruk har for lengst begynt å tære på Lazarescus gamle kropp. Etter en fyllekule merker han at smertene i magen og hodet overgår de vanlige ettervirkningene av alkoholen, og en ambulanse tilkalles for å hente ham. Lazarescus ankomst til sykehuset sammenfaller med en større bussulykke, og han blir raskt en kasteball mellom ulike leger og akuttmottak. Tilstanden hans forverres i takt med avslagene og nedlatenheten han møter. Tilfellet Lazarescu blir stående som et eksempel på daglige helseøkonomiske dilemmaer der ressursbruk står mot medisinsk moral, men også et glimrende eksempel på legers opptatthet av egen prestisje.

LAZARESCUS DØD er skutt i tilnærmet realtid og med håndholdt kamera, hvilket bidrar til filmens naturalisme. Veteranen Ion Fiscuteanu er vidunderlig i tittelrollen, men filmen er mindre en karakterstudie enn en undersøkelse av menneskets lodd.

De brutale, stadig avbrutte forsøkene på å behandle vår korpulente helt finner sted i klaustrofobiske interiører. Regissør Puiu er tydelig indignert over mangelen på medmenneskelighet i Romanias helsevesen. Dessverre er den byråkratiske dehumaniseringen et globalt problem.