JOHANNA er et ambisiøst og merkelig prosjekt: en originalopera komponert av Zsofia Taller for anledningen, men forøvrig laget etter filmsjangerens prinsipper.

Det er ikke bare filmens formspråk som er noe utenom det vanlige. Også innholdsmessig er JOHANNA spesiell. Handlingen er løst basert på legenden om martyren Jeanne d'Arc, men lagt til moderne tid. Etter en ulykke havner rusmisbrukeren Johanna i koma, men som ved et mirakel klarer legene å redde henne. Johanna blir værende ved sykehuset når hun innser at hun evner å kurere andre pasienter ved å tilby dem sin kropp.

Historien høres kanskje klam ut, men Johanna er først og fremst et bilde på den sublime, om enn verdslige, godgjørenhet: en usedvanlig profan helgen. Med sitt martyrtema fremstår JOHANNA som en fortelling om kvinnelig lidelseshistorie og frelse, ikke veldig fjernt fra Lars von Triers BREAKING THE WAVES.

Historien blir formidlet ved hjelp av symbolikk og overdrivelser, snarere enn gjennom realisme. Her er religion og seksualitet to sider av samme sak; her er legende og samtid i skjønn forening; her går tradisjonelle fortellergrep fra operaens verden hånd i hånd med filmsjangerens virkemidler. Alt i alt er JOHANNA et fascinerende og helt egenartet verk.