Juryens pris i Cannes i år gikk til denne utsøkt stilfulle beretningen om en manns balansekunster mellom politikk, mafia og Vatikanet. Giulio Andreotti var en av italiensk politikks mest innflytelsesrike mennesker i annen del av forrige århundre. Statsminister var han hele syv ganger mellom 1972 og 1992, og dessuten var han utenriksminister mellom 1983 og 1989.

Hans siste periode var preget av avsløringer om korrupsjon, og partiet Democrazia Cristiana gikk til sist i oppløsning. Andreotti ble dømt til 24 års fengsel i 2002, men ble siden frikjent av en ankedomstol. I Palermo ble han frikjent for sine sterke bånd til mafiaen fordi saken var foreldet. Andreotti ble imidlertid stemplet som mafiamedlem etter dette.

Sorrentinos film forteller i utsøkte tablåer om mannen og hans virke, om fiender og "venner". Det går klart frem at Andreotti var en ensom ulv som ikke stolte på andre enn sin gud. Filmskaperen får også frem andre vesentlige aspekter ved Andreotti, som hans grenseløse kontrollbehov og maktnyttelse. Ikke minst er Toni Servillo i tittelrollen uovertruffen som den mumiefiguren han fremstiller – helt på grensen til å skape latter hos tilskueren. Gled deg!