Petya og Kiril innrullerte seg som frivillige til krigen i Tsjetsjenia da de var 18 år gamle. Katja jobbet som sykepleier ved et militærsykehus i krigssonen. Ingen av dem var den samme da de kom hjem. De var forvandlet til fysisk og psykiske krøplinger, desillusjonerte og traumatisert for livet. De var resultatet av en krig uten helter, bare tapere, og i dagens Russland er det ikke plass for tapere.

I tre år fulgte regissørene Johann Feindt og Tamara Trampe de tre unge krigsveteranenes forsøk på igjen å bli en del av det russiske samfunnet – et samfunn som lukker øynene for krigen i Tsjetsjenia. Ingen vil gi dem arbeid eller vite hva som er skjedd med dem: soldatene er overlatt til seg selv med traumene og minnene om tortur og død. Bare organisasjonen for mødrene til soldatene i Tsjetsjenia er villige til å ta imot og hjelpe veteranene. Det er ingen hjelp å få hos de russiske myndighetene som bare er glade for krigens nye internasjonale merkelapp: krigen mot terror.