Ti år etter at Belfast-avtalen ble inngått og 27 år etter de irske republikanernes sultestreik i Maze-fengselets notoriske H-blokk, kommer den britiske kunstneren Steve McQueens glimrende regidebut om de siste seks ukene i Bobby Sands' liv. Han var den første av ti som døde i sultestreiken, og til begravelsen hans kom det over 100 000 sørgende. I HUNGER kommer vi tett på de grimme begivenhetene rundt menneskene som var villige til å ofre sitt liv for et samlet Irland og for å få status som politiske fanger.
Det er ikke mange år siden bare ideen om å filmatisere historien om Bobby Sands, som for mange er en martyr, ville rystet selve grunnmuren i restene etter Thatchers regime. Nå er situasjonen annerledes. McQueen har laget en velbalansert gjengivelse av en tid hvor ordet terrorisme brakte tankene hen til kristendom og Europas hjørner i nordvest og sørvest. Kamera følger ikke bare Sands og hans likesinnede, men også fengselsbetjentene, som levde under konstant frykt, og som hver dag sjekket bilene sine for bomber. HUNGER vant vel fortjent Camera d'Or – debutprisen – under årets Cannes-festival.
Steve McQueen (f. 1969) er en britisk kunstner som med HUNGER har gjort sin spillefilmdebut. Tidligere har han både vært skulptør og fotograf, men er kanskje mest kjent for sine kunstfilmer. Han første store verk var BEAR (1993), hvor han selv og en annen mann utfører en naken brytekamp mens de utveksler blikk som både kan tolkes flørtende eller truende. Både DEADPAN (1997) og DRUMROLL (1998) er kjente. I 1999 vant McQueen den prestisjetunge Turner-prisen.