Faren til Lars er nyskilt. Sammen tilbringer de to noen dager rett før jul i farens nye bolig, en avsidesliggende gård. Planen er å lage en "ekteskapslåve", et slags kombinert selskapslokale, kirke og brudesuite. Lars finner seg ikke til rette med situasjonen, verken stedet eller det istykkerrevne familielivet. Ting blir ikke bedre av at farens nye flamme viser seg å være morens søster. Men stemningen snur når Lars møter Marie. Hun er den døvstumme datteren av den enslige bartenderen og eieren av det lokale vannhullet. De to finner en underlig avstemt harmoni, som står i sterk kontrast til de vanvittige sprellene foreldrene finner på. Ettersom Lars blir værende på landsbygda i stedet for å dra til moren i Berlin, dukker moren opp med sin nye elsker, en ung ufordragelig Ken-dukke, og julefreden blir erstattet med ubehag av verste sort.

Filmen utspilles i et fredelig vinterlandskap et sted i Nord-Tyskland. Snøen, mørket og stillheten de to ungdommene finner utendørs, settes opp mot de nevrotiske interiørene befolket av eldre fortapte sjeler, i en av de bedre tyske filmene laget den siste tiden.