Yusuf er seks år gammel og har nettopp begynt på skolen. Faren Yakub er birøkter og har et nært forhold til sønnen sin. Han arbeider dypt inne i skogen hvor han henger opp bikuber i tretoppene i de høyeste trærne. Skogen i fjellet representerer mystikk for lille Yusuf og han stortrives der sammen med faren.
En morgen forteller seks år gamle Yusuf faren om en drøm han hadde om natten. Faren forteller ham at han aldri må dele drømmer med andre. Samme dag skal Yusuf lese høyt for klassen og begynner å stamme. Klassen ler av ham. En dag forsvinner biene og Yakub undrer om familiens inntektsgrunnlag forsvinner. Denne dvelende vakre og gripende filmen vant hovedprisen i Berlin i år. Tidlig vet vi at filmen rommer en tragedie, noe som bare gir oss større rom til å nyte den billedskjønne fremstillingen av familien som venter på at faren skal komme hjem. Etter EGG (2007) og MELK (2008), er dette siste filmen i Kaplanoglus trilogi av filmer om ulike episoder i Yusufs liv, fortalt i omvendt rekkefølge.
Semih Kaplanoglu var ikke ukjent med podier da han fikk med seg Gullbjørnen hjem fra Berlin i vinter. Han hadde en sterk TV-karriere bak seg da han debuterte med HERKES KENDI EVINDE (2001) og fikk pris for beste film i Ankara. Han har vunnet stor anerkjennelse internasjonalt med sine vakre bilder av tyrkisk landskap og folk i filmer som MELK (2007) og EGG (2008). Han har også publisert en rekke artikler om kunst og film internasjonalt.