Herved er dere positivt advart - gjør dere klar til å møte rockedivaen Hedwig og hennes band The Angry Inch!
Denne filmatiseringen av rockeoperaen av samme navn gjorde furore Off-Broadway for kort tid siden. Filmens styrke ligger i den rå nerve, sanselige skuespillerprestasjoner og ikke minst i selve musikken! Musikken er fremragende og tekstene morsomme og bitende ironiske, noen ganger direkte rørende og triste. Skulle man trekke paralleller, er det nærliggende å se til britisk glam rock og David Bowie, en del heavy metal og med mer enn en dash kinky sex og en gjennomgående camp undertone.

Vi er et sted i grenselandet mellom ROCKY HORROR PICTURE SHOW, TOMMY, CABARET og THIS IS SPINAL TAP! Men samtidig er HEDWIG også noe helt for seg selv: Manusforfatter og regissør John Cameron Mitchell møtte komponist og musiker Stephen Trask på 90-tallet. De fant snart ut at de skulle arbeide frem en rockemusikal sammen og Trask falt for Mitchells ungdomsminner om sin lillebrors kvinnelige tyske barnevakt, som bodde i en campingvogn i Kansas og som var blitt forlatt av sin amerikanske soldatektemann. "Hun hadde mange mannfolk på besøk, og først senere skjønte jeg hun var prostituert". I filmen er den unge tyske mannen Hansel, som vokser opp i Øst-Berlin på 60-tallet, blitt til "Hedwig" etter en kjønnskifteoperasjon - herav uttrykket Angry Inch(!) og bare slik kan han/hun få utreisetillatelse for å gifte seg med sin amerikanske soldatkjæreste, Luther. Etter at han har forlatt Hedwig, starter hun et punk-rock band og turnerer i USA på lugubre barer og gudsforlatte steder. Her møter hun tenåringen Tommy Gnosis (Michael Pitt) og sammen lager de guddommelig musikk. Har Hedwig endelig funnet lykken?