Adam er 14 år da hans far dør, og han har knapt kommet i jorda, før moren gifter seg med hans bror Zigo. Zigo – en hestehalebefengt tykksak som ser ut som om han har blitt ikledd en joggedress i en vindtunnel mot sin vilje – sysselsetter raskt sin nye stesønn med småkriminalitet av ymse slag. Adam er på ingen måte fornøyd med sitt nye liv, og når hans fars spøkelse dukker opp for å fortelle hemmeligheter fra det hinsidige er dramaet i gang for alvor.

Parallellene til Hamlet er både mange og åpenbare, men GYPSY er likevel noe mer enn bare en moderne gjenfortelling av Shakespeares mest berømte stykke. Likeledes gjør regissør Martin Šulík plass til alle de mest populære og fordomsfulle klisjeene om romfolket: Her er både utstrakt kriminalitet, tiggende småbarn og musikk, dans og drama. Men filmens store styrke er at den makter å bruke disse elementene til å fortelle en historie som er mer enn summen av sine bestanddeler. GYPSY er kort fortalt et på en og samme tid moderne og tidløst europeisk drama – for ikke å si Martin Šulíks beste film siden den fortryllende BESTEFARS HAGE (1995).