Souleymane er en fotografspire som på grunn av sitt lamme venstrebein har blitt et utskudd i den fattige tsjadiske byen hvor har bor. På nattestid, derimot, er han en gjenganger på byens nattklubber, hvor han utfører imponerende dansenummere mot betaling. Men når hans stefar en dag blir alvorlig syk, må Souleymane finne seg en bedre inntektskilde, og dermed roter han seg inn i byens skremmende oljesmuglingsnettverk.

Regissør Mahamat-Saleh Harouns forrige film, formidable A SCREAMING MAN, ble vist på BIFF i 2010 og bød på et etterlengtet filmatisk portrett av Tsjad, et land som ikke blir viet nevneverdig mye tid på lerretet. GRIGRIS er også i høyeste grad en tsjadisk film, men med noen interessante vestlige tilsnitt, da den låner en hel del grep fra den moderne gangsterfilmen. Det er i tillegg noe udiskutabelt Travolta-aktig over den minneverdige innledende dansescenen, der den handicappede Souleymane viser alt en kan gjøre med et lamt lem. Gode rolleprestasjoner og vakkert foto gjør GRIGRIS til en varm fortelling om å overvinne sine egne begrensninger.