En fargerik reise gjennom livet til en av historiens mest innflytelsesrike malere, samt hans kjærlighetsaffære med Hertuginnen av Alba.Bordeaux, 1827.
Francisco de Goya y Lucientes, en av historiens mest kjente kunstmalere, reflekterer over sitt liv, sine kjærlighetshistorier og opplevelser; monarkiets absolutte fall, utviklingen av en ny historisk æra, Napoleons seier og nederlag og hans europeiske imperium, sett gjennom øynene til en mann som personlig kjente til de viktigste skikkelsene i sin tid.
Francisco de Goya (Francisco Rabal), 82 år gammel, lever i eksil i Bordeaux med sin nyervervede elskerinne Leocadia Zorilla de Weiss (Eulalia Ramon) og gjenforteller i denne filmen høydepunktene i sitt liv for sin datter Rosario (Dafne Fernandez).
Han levde et liv hvor lys fulgte mørke, og hvor en ung og amitiøs Goya (Jose Coronado) dristig nok greide å bane seg vei til Charles IV´s hoff. Her fant han lykken, var vitne til slottets
fortred og oppdaget forførelsens og løgnenes kunst. Det var også her han møtte sitt livs store kjærlighet; hertuginnen av Alba (Maribel Verdu). En kvinne som satte sine spor i Goyas liv så vel som i hennes tids historie, en kvinne som levde et kort liv, forgiftet av mystiske omstendigheter.
Litt etter litt, åpner filmen oss for en maler, et kunstnerisk geni, som aldri stoppet å bekymre seg over sitt land og sitt folk. Hans periode i lys og farger ved hoffet, banet vei for en Goya som ble døv i en alder av 45 år, og som fremkalte en fundamental dreining i hans arbeid
Regissør Carlos Saura.
Saura forteller: "Denne filmen har ingen rett linje, den er verken tradisjonell eller historisk. Filmen har en kreativ tone, den beveger seg fra virkelig til fantasi om hverandre.
Filmen er bygget opp av usammenhengende fragmenter og dansesekvenser,
så vel som personlige følelser. Jeg ville ikke være korrekt og virkelighetstro, men føle meg fri
på det kunstneriske plan. Vi prøvde å forestille oss hvordan lyset var på den tiden, det bleke, men levende lyset fra kandelabrene, eller det vinterlige lyset som strømmet inn gjennom vinduene i huset i Bordeaux. Jeg ville bringe til live demonene og de mørke bildene som raste gjennom hodet på denne grublende maleren. Det var viktigere for meg å få fram lys, rom og bevegelser istedenfor den klassiske biografiske stilen."
Carlos Saura ble født i Huesca i Spania i 1932 og startet sin karriere som fotograf i 1949.
Han ble avskjediget som lærer ved filmskolen av politiske grunner i 1964 og debuterte som filmregissør i 1965 med "La Caza" som vant sølvbjørnen ved filmfestivalen i Berlin.
I løpet av de siste tyve årene har Saura vunnet en rekke priser i både Berlin, Cannes
og ved andre viktige festivaler. Han har oppnådd internasjonal status ved spesielt å utforske spanske temaer. Han var en av de første til å skildre Den Spanske Borgerkrigen og dens
ettervirkninger. Frem til Francos død i 1975 var det ikke mulig å åpent uttrykke sine synspunkter, ettersom alt kontroversielt var forbudt. Det var i denne ånden Saura utviklet sin
filmatiske stil og som også har satt sitt preg på hans filmer
Noen av Sauras mest kjente filmer er: EL DORADO, AY CARMELA, SEVILLANAS, DISPARA!, TAXI, ESTA LUZ OG TANGO.
