Handlingen i GOODBYE, DRAGON INN foregår på Fu-Ho Grand Theatre, en gammel og slitt kino som tiden har gått fra. Det er siste visningsdag før kinoen legges ned, og kampsport-klassikeren DRAGON INN (1966) vises til nesten tomt hus. Filmen følger stort sett to karakterer, alle andre i kinoen ser ut til å være i sin egen verden. Den kvinnelige billettøren holder med slepende gange oppsyn med kinoen. Hun tusler mellom sine faste oppgaver, og leter etter maskinisten for å gi ham en risbolle. Samtidig virrer en ung japansk mann mellom seteradene. Han prøver etter hvert å forføre maskinisten - eller vil han bare ha fyr?

GOODBYE, DRAGON INN har også de humoristiske innslagene vi kjenner fra Mingliangs tidligere filmer. Regissøren bruker sitt bedagelige tempo til å bygge opp trivielle foreteelser til absurde, komiske sekvenser. Maskinisten spilles av hans faste skuespiller Lee KangSheng. Et godt stykke inn i filmen er den konstante sigarettgløden fra projeksjonsrommet fremdeles det eneste tegnet på hans tilstedeværelse.

GOODBYE, DRAGON INN er i stor grad en hyllest til kampsport-regissøren King Hu. Under oppveksten hadde Mingliang noen av sine beste stunder i kinosalen med datidens store publikumsfavoritt: Kampsportfilmer fra Hong Kong. Som KILL BILL VOL 1 (2003), begynner GOODBYE, DRAGON INN med Shaw Brothers-studioets berømte åpningslogo, men der Tarantino lager en kampsportfilm med sin egen vri, velger Mingliang å konsentrere seg om kinogjenger-opplevelsen.

GOODBYE, DRAGON INN er en vemodig svanesang over det svinnende fellesskapet i kinosalens mørke. Mingliang utforsker omhyggelig alle krinkler og kroker av det en gang storslåtte kinobygget. Det omhyggelige lyddesignet er like viktig som de henrivende bildene i filmen. Når billettøren vandrer gangene, høres gjenlyden fra DRAGON INN gjennom den ene veggen, mens regn og trafikkstøy siver inn fra en annen kant. Resultatet blir en magisk og nærmest uvirkelig atmosfære. Det er ikke rart at en av karakterene etter hvert begynner å lure på om kinoen er hjemsøkt.