Tsjernobyl-ulykken førte til mange sære mutasjoner; av de lystigere kan vi nevne Eugene Hütz. Da det smalt i 1986 ble han og familien evakuert til den vestlige delen av landet. Der oppdaget han at han er av sigøynerblod, før de karet seg videre gjennom en slags best-of Europas flyktningleirer. Han endte til slutt opp i New York, hvor han holdt seg gående på hardcore, punk, sigøyner-ompa og Béla Bartók.

Mot slutten av nittitallet var Hütz takket være jobben som DJ på en Bulgarsk/Ruso-disco-klubb blitt kjent med nok likesinnede til å starte et band. Kort tid etter begynte regissør Jimeno å følge dem med et kamera, og det fortsatte hun med i årevis. Bandet beveger seg fra total obskuritet til å bli en riktig så populær kuriositet, uten at stort forandrer seg. Filmen er nesten like anarkistisk som bandet og musikken selv. Gogol Bordello er det du får når en allerede hardt prøvet sigøynerspelemann, væpnet med kunstteori i den ene hånden og pikken sin i den andre, ser seg lei på gule streker, falsk oppførsel og immigrasjonspoliti. Så kjekt for oss at noen har filmet dem.