I FACING MIRRORS møter vi de to iranske kvinnene Rana og Adineh, hvis skjebner flettes i hverandre som et resultat av tilfeldighetenes spill. Rana lever et tradisjonelt muslimsk liv, men er nødt til å kjøre taxi for å livnære seg ettersom hennes ektemann sitter i fengsel. Adineh er på sin side på rømmen fra sin far, som vil gifte henne bort, noe som stemmer dårlig overens med hennes planer om å reise ut av landet for å gjennomgå en kjønnsskifteoperasjon. Samhørigheten kvinnene føler er ikke basert på edel fordomsfrihet, men er snarere et utslag av en uventet følelse av solidaritet – og vissheten om at de kan hjelpe hverandre ut av en vanskelig situasjon.

På tross av at mange i Vesten har mye å utsette på hvordan man i Iran styrer sin utenrikspolitikk og behandler sine kvinner, synes det vestlige publikummet å være nærmest unisone i sin begeistring for iransk film. FACING MIRRORS er nok et eksempel på at de mange tabuene i det iranske samfunnet skaper en fruktbar grobunn for oppfinnsomme, samfunnskritiske regissører.