Filmen utspiller seg en vakker høstdag på en Amerikansk high-school. Vi følger ti studenter gjennom skolens endeløse ganger og parkanlegg.
Hver elev har sine individuelle oppfatninger av og erfaringer fra skolen; vennlig, stimulerende, engasjerende, kjedelig, vanskelig, ensom, traumatisk. Så får man følelsen av at det er noe som ikke helt stemmer – noe begynner brått å avvike fra glansbildet.

ELEPHANT var første film noensinne som både vant Gullpalmen for beste film og prisen for beste regi under Filmfestivalen i Cannes.

Filmen skal engasjere på flere nivåer, og tilskueren oppfordres til å gjøre seg opp sin egen mening. ELEPHANT er dermed også blitt en utfordring, fordi Van Sant overlater til seerne å tolke mye av det som utspiller seg – målet var ikke å diktere enkle løsninger eller trekke raske konklusjoner fra det som virkelig hendte på Columbine. Med ELEPHANT og fjorårets GERRY er Van Sant tilbake med utfordringer både for seg selv og for publikum, og har for en tid lagt bort ferdigtygde og enkle utveier som i for eksempel PSYCHO.

Ved hovedsakelig å benytte seg av amatørskuespillere utforsker regissøren den økende tendensen til uprovosert high-school-vold, der ungdommelig uskyld kommer i dødelig konflikt med alvorlige frustrasjoner overfor egen situasjon. Dette gir ELEPHANT et unikt improvisert uttrykk.