Yvan finner en innbruddstyv under sengen. Bevæpnet med en kost krever han å få sparegrisen sin tilbake, og huset for seg selv. Elie, mannen under sengen, blir redd og sjokkert over husseierens manglende forståelse for situasjonen. En fredsavtale inngåes, og før Yvan vet ordet av det kjører han Belgia på tvers for å la Elie besøke familien sin.

ELDORADO er selvmotsigende på mange måter, men den er det på et helt naturlig vis. Den er belgisk, med alt det innebærer, og likevel underlig menneskekjær. Den kan tidvis oppleves som rene situasjonskomedien, samtidig som den er usedvanlig vakkert filmet – tenk Bill Murray i en Tarkovskij-film. Den er behagelig, og over på et øyeblikk, uten at den mister noe av tyngden man etter hvert skjønner den bærer på. Det humoristiske og det melankolske utfolder seg sammen, som uttrykk for desperasjonen de to heltene føler. Denne imponerende balansekunsten gjør ELDORADO til en nesten perfekt film. Du har garantert ikke noe bedre å gjøre på.