Det er vanskelig ikke å like serberne og deres lynne, virkelighetsanskuelse og humor. De er noen råtasser, men alltid med glimt i øyet. De vet det, liksom – at de er hårfint på grensen til å være ”over the top” kyniske og ofte sarkastiske så det holder. Men de har en berettiget grunn til sin svarte humor – de har opp gjennom årene sett fiender over alt, og sjelden uten grunn. General Titov var kroat. Han har holdt serberene i sjakk i en mannsalder eller to, hvilket har vært bemerkelsesverdig og utrolig i seg selv. I Vladimir Paskaljevics DJEVLEBYEN ser vi hvordan det har gått med serberne i Beograd etter demningen brast. Ikke akkurat noe vakkert syn. Men det skal han ha, han tegner et bilde av Beograd som også er rikt på menneskelighet – oppe i all misére hos byens innbyggerne.

Vi møter flere hovedpersoner som ikke direkte har noe med hverandre å gjøre, men som etterhvert krysser sine spor. DJEVLEBYEN er en svart komedie – en film som bare kunne blitt laget i Serbia.